Sunday, May 01, 2005

Tips fra Oslo!

Takk til Åse for innspill!
Vi trenger gode råd.

Her er en annen artikkel fra Oslo, som stod i Dagbladet sist juni:

- Trygve


Det kommersielle kvelertaket på Oslo

av Åse Brandvold og Tage Wester, Redaktører i Vreng

JCDECAUX, LEVERANDØR av utendørsreklame, har politianmeldt det
første nummeret av det nye magasinet Vreng for offentlig
oppfordring til en straffbar handling etter straffelovens §
140,den såkalte oppviglerparagrafen. De har også truet oss med
sivilt søksmål. Når magasinet «Vreng» og utgiveren, stiftelsen
Adbusters, nå har sett seg nødt til å imøtekomme kravet om
sensur fra selskapet, er det fordi vi er en liten og sårbar
aktør som baserer vår virksomhet på dugnadsarbeid og
kronerulling.
 Det vil koste oss for mye å møte det multinasjonale selskapet
JCDecaux i retten. Det er ytterst sjelden at ytringsfriheten
knebles her i landet, annet enn ved publisering av rasistiske
ytringer. Forrige gang journalister ble forsøkt siktet etter §
140, var da arbeiderpressen oppfordret til militærstreik i
1924.
 I den sensurerte artikkelen ønsker vi å vise hvordan
multinasjonale medieselskaper som JCDecaux og Clear Channel
skaffer seg opptil 20 år lange kontrakter uten offentlig
innsyn i kommunene de etablerer seg. Clear Channel og JCDecaux
har skaffet seg mer enn tusen nye reklameplasser, selv om det
offisielt i bystyret er vedtatt reklamestopp i Oslo.
Arkitekturprofessor og leder av hovedstadsaksjonen som skal
ruste opp Oslo sentrum til 100-årsjubileet, Thomas
Thiis-Evensen, har uttalt at reklamen blir  "konsentrert,
samlet og styrt" med konseptet til utendørsselskapene. Tror
han virkelig at den eksisterende reklamen bare vil forsvinne
av seg selv?
 SV-POLITIKER Ivar Johansen, som i 2003 tok initativet til
fjerning av ulovlig opphengte reklameboards med innlegget
«Voksensamfunnets tagging», har i realiteten ikke fått
gjennomslag for sitt forslag. I stedet for å fjerne ulovlig
oppsatt reklame, har Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
innført raskere saksbehandling av søknader om å få sette opp
nye reklameskilt. Det finnes altså ingen reell politisk vilje
til å redusere mengden av kommersielle budskap i hovedstaden.
Reklamesponsing av bysykler og bymøbler er en strategi som
Clear Channel og JCDecaux bruker for å åpne opp nye steder og
sammenhenger for reklamen. Så langt har de kontrakter om
bymøbler i henholdsvis 13 og 10 av landets kommuner. I deres
verden kan alle store og små offentlige utgifter, finansieres
ved større eller mindre mengder reklameskilt. Nylig var Clear
Channel ute i Aftenposten og tilbød opprydding av søppel i
parkene mot å få sette opp reklameskilt. Tidligere har de
tilbudt seg å pusse opp nedslitte skoletoaletter i Oslo mot å
få reklameplasseringer på skoleveggen.
 I den forbindelse uttalte direktør Toivo Møller Pettersen:
«Det er et mål for oss å komme inn på skolene». Etter at
mediene tok saken, våknet SV-politiker Kari Pahle og fikk satt
en stopper for dette, men man har ingen garanti for at noe
tilsvarende ikke vil skje i andre kommuner. Så lenge det ennå
ikke eksisterer et nasjonalt forbud mot reklame i skolen, kan
Pettersens mål bli virkelighet.
 CLEAR CHANNEL og JCDecaux skviser andre ytringer. Det
offentlige rom blir bare for dem som kan stille med penger til
massive kampanjer. Etter at Trondheim kommune fikk kontrakt
med Clear Channel har de begynt å bøtelegge plakatopphengere.
At JCDecaux i en periode med annonsetørke gjennomførte en
sjarmoffensiv med kampanjen «Si det høyt», hvor
kulturpersonligheter, organisasjoner og politikere fikk komme
til orde på noen av reklameplassene, endrer ikke på det faktum
at det offentlige rom i stadig økende grad reserveres for dem
som kan betale for det.
 Og de blir flere. Utendørsreklame er den kommunikasjonskanalen
som øker mest. Dette har sammenheng med at tradisjonell
annonsering i massemediene er i ferd med å mettes. Annonsørene
ønsker derfor å ta i bruk nye reklameplasser folk ikke kan
reservere seg mot.
 På spørsmål om hvorfor man har byttet ut Oslo Sporveiers
leskur med reklamefinansierte leskur fra JCDecaux, sa Thomas
Thiis-Evensen til Vreng at «slike leskur har de jo i Paris».
Det er korrekt. Men i Paris har de også storaksjoner med
hundrevis av folk som protesterer mot reklamen ved å spraye på
budskap og rive vekk reklamen. «Jeg føler meg som et gissel
overfor reklamen, og dette er eneste måten å slå tilbake på,»
sier en av aktivistene, Alexandre Baret, til nyhetsbyrået
Reuters. Folk har rett og slett fått nok.
 I NORGE ER DET langt på vei det offentlige - stat og kommune -
som legger til rette for reklameokkupasjonen. Det er
skremmende at så mange politikere velger å kjøpe seg fri fra
utgifter ved å belaste vanlige folk med økende
reklameintensitet, som igjen fører til dyrere produkter og økt
forbruk. Ifølge Aftenposten har reklameindustrien i Norge økt
fra 1,4 til 20 milliarder i løpet av de siste tjue årene. Like
skremmende er det at så mange har ukritiske holdninger mot
reklame. Ifølge Dagsavisen ønsket en barnehage på Ljan å få
inntekter fra salg av reklame på barnehagens gjerde. For tre
uker siden, fikk Adbusters en telefon fra en ansatt ved
administrasjonen på et norsk sykehus. Vedkommende var satt til
å utrede muligheten for reklame på pasientrommene og var den
eneste som var kritisk til forslaget.
 ADBUSTERS GJORDE nylig forarbeidet til et innbyggerinitiativ i
Oslo for få opp i bystyret at reklameplassene til
utendørsselskapene må brukes til annet enn bare kommersielle
budskap.. Vi fikk avslag fra bystyresekretariatet med beskjed
om at saken allerede var kjørt. Når vi i Vreng oppfordret til
å åpne reklamemontre for å bytte ut kommersielle budskap med
annet innhold, er det ikke hærverk. Det er en mild form for
sivil ulydighet. Disse protestene mener vi er nødvendige når
mulighetene for å demokratisere det offentlige rom via
tradisjonelle kanaler er så små.
 Debatten om det offentlige rom handler i altfor høy grad om
«stygt eller pent». Den burde heller handle om hvem som
egentlig eier byen, og hvorfor det bare er kommersielle
budskap som får plass. Vi har en eierskapsdebatt for de
tradisjonelle mediene. Når skal vi få det overfor
utendørsmediene som tar over stadig mer av det offentlige rom?
JCDECAUX HAR bedt oss sensurere hele artikkelen «Stopp Clear
Channel og JCDecaux». Men vi har bare fjernet den delen som
oppfordrer folk til åpne selskapenes reklamemontre. Resten av
artikkelen lar vi stå, fordi vi mener det er viktig
informasjon om to store selskaper som til nå har fått operere
anonymt på de politiske bakrommene. Nå ønsker vi å dra dem inn
i en større demokratidebatt om kommersialiseringen og
privatiseringen av det offentlige rom.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home